en slik vakker figur

Han kjente lukten av henne fr hun dukket opp. St, men ikke for st. Akkurat passe. Hun luktet som engler burde lukte. Det blonde hret hennes skinte som gull. Det var ikke helt rett, men dannet fine blger nedover skuldrene hennes. Hun hadde p seg en rosa singlet. Hret hennes omfavnet de bare skuldrene, som blgene i havet omfavner sanden. Han husker at han var skjelven frste gang han s henne. Det var noen mneder siden, men han var ikke noe unntak. Hvem som helst ville reagert snn, p den plutselige tilstedevrelsen av en slik vakker figur. Hun strlte og han lurte p hvordan hnden hennes ville kjennes i hans. Han var fortsatt en liten gutt og undringen hadde en stor plass i han. Hnden hans skte etter hnden til jenta og fingerene hans grep etterhvert rundt hennes. Merkelig nok kjentes den nesten som luft. Det var jo ikke rart, kun en som henne kunne ha hud myk som silke. Hud som var s myk at den ikke kjentes, ikke engang da han trykket den hardere. Men han s den, flettet inn i sin egen. Sin egen lille hnd.

Hun smilte til ham. Han oppdaget to runde smilehull p hver side av munnen hennes. Smilet fikk ynene hennes til se enda strre ut, enda vakrere. Som perler p bunnen av havets dyp. Han smilte han ogs. For hvem kunne la vr smile nr man hadde en slik vakker figur stende foran seg. Solen strlte gjennom vinduet. Solen som vanligvis blendet han og fikk han til skygge unna, fltes n godt mot hans bleke hud. Han holdt rundt hnden hennes, enda hardere, men ikke for hardt. Aldri for hardt. Han ville jo ikke skade henne.



Mor ropte p ham nedenifra. Det duftet av kake fra ovnen. Han kunne kjenne det opp p rommet sitt.. Han dro jenta med seg ned trappen. Det var nesten s han boblet innvendig. Ikke en gang det mrke rommet bortest i gangen kunne stoppe han n. Det de aldri snakket om. Det han alltid tenkte p, men det de aldri nevnte. Rommet der alt var mrkt. Der lyset aldri ble skrudd p, der gardinene alltid var trukket for. Hvis han passerte dren inn dit reiste hrene seg p armen hans og han begynte automatisk g fortere. Siden den dagen hadde mor oppfrt seg rart. Han hrte henne ofte sukke bak ryggen hans, men n var alt annerledes. N skulle han vise henne jenta si. For hun var hans. Bare hans. Det visste hun og det visste han. Han var s stolt.

Han ropte p moren sin og hun snudde seg. Hun hadde rynker i panna og s p han med et slitent blikk. Ansiktet hennes var blekt, akkurat som hans. Hndleddene hennes var tynne og avslrte noen smale bl rer langs underarmen. Hun var mye penere fr, men det var fr. Fr da alt var bra, men n skulle alt bli bra igjen. Det var han sikker p. N ville mor bli stolt, for tenk at han kjente en slik vakker figur.

Han ville se henne smile, han nsket hre latteren hennes igjen. Han s p mor og pekte bort p jenta, strk henne over det myke hret. S mykt at han ikke kjente det. Moren s p han, og ikke p jenta. Hvorfor s ikke mor p henne? Munnen hennes strammet seg til en blek strek i det allerede hvite ansiktet. ''Hva er det du peker p, gutt?'', sa hun hardt. ''Ser du henne ikke?''. Hun tok ham hardt i armen og puffet ham ned p gulvet. N duftet ikke kaken lenger, den var p vei til bli brent. Han kunne se den var sort p kantene. Mor sparket hardt p ovnen. Lyden ga gjenklang i rommet. S gikk hun. Forlot rommet og smalt igjen dren. Som et ekko av lyden fra metallovnen.

N var jenta borte og mor fikk ikke sett henne. Det fltes som han ble revet i hundre biter. Som om krefter dro i ham fra alle kanter. Som om noen hadde kommet for dra sjelen ut av ham. Han hylte, men det kom ingen lyd ut. Kaken var helt sort n.ynene hans vandret fra kaken og bort til rommet i enden av gangen. Hendene hans skalv og kunne ikke lenger gripe hnden til jenta for holdes kontrollert. N var hun ikke der lenger, og mor fikk ikke sett henne. Han kunne ikke grte. Han kunne ikke skrike. Hun var borte. Ingenting var som fr, alt var som fr. Mor smilte ikke. Jenta var borte og mor fikk ikke sett henne.



''Du skal f kake'' sa mor da hun kom tilbake til kjkkenet. Hun tok ut den svidde kaken fra ovnen med harde bevegelser. Han fulgte henne med blikket, studerte de gr ynene. Hule. De forsvant nesten inn i skallen p henne. Han lurte p om det gikk an. Hun satte et stykke av kaken foran han. Brent. Svart. Han tygget forsiktig. Han mtte spise opp, hvis ikke ville mor bli sint. Det ville han ikke. Under hele mltidet stirret han ned p tallerkenen. Han spiste. Sakte.

P siste tygg s han opp, kaken var tung og seig svelge. Han lftet blikket mot trappen. Der sto hun. Han blunket. Hun sto der fortsatt. Hun lo, og vinket p han. Hret skinte like vakkert som forrige gang. Leppene var rde. Han reiste seg opp og gikk sakte mot henne. Han ville danse med henne. Han visste hun ville. For hun var hans. Bare hans. En slik vakker figur.

// Alle bildene er hentet fra weheartit.com
Denne novellen skrev jeg i forbindelse med en skoleoppgave, vren 2011. Hva tror dere den handler om?

Publisert: 16.mai.2011 @ 08:28 Kategori: Thoughts Kommentarer: 10

10 kommentarer

Postet av: idawisth - jenta fra bod

Dato: 16.mai.2011 Tid: 13:37 URL: http://idawisth.blogg.no
sv // tusentakk for kommentaren<3

Postet av: Adelina

Dato: 16.mai.2011 Tid: 17:24 URL:
Den var veldig bra Lina :) S flink du har vrt!

Postet av: Lina - Live, Love & Laugh

Dato: 16.mai.2011 Tid: 22:10 URL: http://lalina.blogg.no
Adelina: Haha, tusen takk :)

Postet av: Dreamin' out loud

Dato: 16.mai.2011 Tid: 23:59 URL: http://dreaminoutloud.blogg.no
Kjempevakker, s flink du er til skrive:) Hvis man ser p temaet i korte trekk virker det som om faren er dd og at det er derfor moren han blitt slik hun har blitt og det har en sammenheng med "rommet". Gutten har rmt til sin egen naive drmmeverden og ftt en fantasivenn.

Dypere sett, tror jeg novellen handler om en falsk fred mennesker gjerne skaper, fremfor mte sannheten. Gutten s hva sannheten kan gjre (moren), og fryktet den derfor selv. Vi har lett for bygge en mur omkring oss, og skjerme oss mot livet. Leve i vr egen boble. Jenta er basert p hans underbevissthet, og jeg tror at han egentlig er modig nok. Derfor vil jenta en dag ta han med til "rommet", og han vil trre mte livet.

Den brente kaken kan vre et bilde p hvordan man kan bli s blindet av noe, at man glemmer hva som egentlig er viktig.

Hadde jeg litt rett? Eller kan du avslre hvilken handling den egentlig har?:)

Postet av: Isabelle

Dato: 17.mai.2011 Tid: 01:50 URL: http://isabellepalmgren.myshowroom.se
fin header:)

Postet av:

Dato: 17.mai.2011 Tid: 02:48 URL:
super utstrling du har

blir skikkelig blid

Postet av: Lina - Live, Love & Laugh

Dato: 17.mai.2011 Tid: 07:26 URL: http://lalina.blogg.no
Anonym: Det var da en utrolig koselig kommentar, takk ^^

Postet av: maren<3

Dato: 17.mai.2011 Tid: 07:49 URL: http://guloppkast.blogg.no
Du er sikkelig flink til skrive! :)

Postet av: taran amalie

Dato: 17.mai.2011 Tid: 20:13 URL: http://taranamalie.blogg.no
kjempe fin blogg :D

Postet av: Carina

Dato: 20.mai.2011 Tid: 23:19 URL:
Hei Lina!

Jeg har fulgt med p den gamle bloggen din, og ble veldig glad nr jeg fikk se den nye ogs:) Ville bare si at du skriver utrolig godt, og jeg ble virkelig imponert nr jeg leste denne novellen din. Du har et talent utenom det vanlige.

Hper alt er bra med deg og Tonje.

Hils pappa og Marit fra meg:)

Stor klem fra Carina

Skriv en ny kommentar

hits